Finito.

Jeg vil ikke blogge på en stund.

Jeg vil heller bruke min dyrebare data tid på Towerdefence og musikk.

Sannhet?

Er du ærlig? Sier du sannheten til venner, familie og kjæreste?

Selv er jeg ærlig hvertfall når det gjelder kjæreste og venner. Likevel er det ikke alt man kan si! Noen ganger tror jeg man prøver å skjerme andre og seg selv ved å rett og slett fortelle en løgn. Hvis du plutselig måtte stå foran alle du kjenner og være hundre prosent ærlig, hadde du mistet de som var viktige for deg? Det tror jeg egentlig alle bør tenke på.

Jeg vet ikke om jeg kan det, men jeg håper det.

Me want.

Jeg vil ha klær. Masse klær. Tøffe olabukser, stilige gensere og topper, masse fine festkjoler, pen sko, vesker og smykker. Hva har jeg råd til? Ingenting. Gah. Er rett og slett urettferdig syns jeg. Burde det ikke finnes en veldedighet i Norge for mennesker som ikke har råd til klær?

Greit, nå er jeg overfladisk. Jeg har klær på kroppen, tak over hodet, og mat i magen. Likevel hadde det ikke gjort no å hatt råd til litt ekstra iblant.

Vil du sponse meg?

Avholds!

Idag er magen min snill, så jeg har fått spist. Igår fikk jeg ned en kiwi, så var rimelig sulten idag tidlig.

Helgen var forsåvidt meget bra (les: bortsett fra igår). På fredag passet jeg Nikolai, og spiste super god taco med gutten min. På lørdag var det fest. Var først hos Susan og Danien, så på innflyttingsfesten til Eirin, så på vors hos Susan og Danien igjen. Haha, pinlig kveld rett og slett. Jeg tåler visst ikke alkohol mer.

Jeg er nå AVHOLDS. Altså, dersom du ser meg med alkohol, skal du si FY. Deal?


Dette her skal altså ikke skje. Huff og huff.

Doen er min beste venn.

Idag har jeg spydd. Sovi. Spydd. Sovi. Spydd.

Jeg kommer sterkere tilbake når jeg ikke må løpe på doen hvert 15. minutt.

Goodbye, doen kaller.

Surprised? I know I am.

Jeg har fått min kjære bittelille nevø til å sove. Jeg er rett og slett stolt av meg selv! Først sovnet han i fanget mitt etter en times hyling. EN TIME. Nå sover han ihvertfall sukkersøtt. Jeg har virkelig en nyfunnet respekt for småbarnsmødre. Så det så.

Jeg er barnevakt et par timer til, så skal jeg hjem. Hjem kjære hjem. Jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle bli så sliten av det her. Likevel er det verdt det. Man kan ikke la vær å bli lykkelig av stemmen, smilet og latteren til nevøen min. Rett og slett umulig.

Nå må jeg fortsette å vaske opp, lovte den kjære Christine. Snakkes <3

Nikolai, nå må du være snill.

Jeg er nervøs. Hvorfor? Jo, fordi jeg skal passe min kjære nevø i seks timer idag. Det er faktisk første gang jeg passer han alene også. Da jeg først ble spurt var jeg et lite nervevrak. HVA HVIS noe galt skjer. HVA HVIS han skader seg. HVA HVIS jeg ikke klarer å skifte bleier. Får nesten bare satse på at det går bra. Hvis ikke er det mulig jeg rømmer til Afrika, og da blir det ikke no mer blogging på meg gitt.


Jeg satser på at han er så rolig hele dagen!

Mennesker som kommer og mennesker som går.

Jeg satt og leste en artikkel i Aftenposten om en vanvittig sandstorm i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. Det fikk meg til å tenke. 2 av mine beste år ble tilbrakt i dette avsidesliggende landet. Faktisk, det er det beste med barndommen min. Jeg har så utrolig masse fine minner derfra. Fra kulturen, stedene, men mest av alt menneskene.

Hvor er de menneskene nå? Vi bodde i et samfunn hvor det var folk fra alle land. Vi ble knyttet sammen. Jeg fikk venner, gode venner. Noen har jeg kontakt med, og jeg vet i det minste i hvilket land de bor. Men hva med alle de andre jeg kjente? Bestevenninene mine? Hvor er de nå? De som var viktigst for meg i flere år er forduftet. Jeg vet ikke engang hvilket kontinent de bor på.

Er det en ting jeg har skjønt, er det at mennesker kommer og går. Noen lager store avtrykk i hjertet ditt, andre litt mindre. Det viktigste er å holde fast på de menneskene man ikke kan klare seg uten. De som ikke bare har lagd et avtrykk i hjertet ditt, men som er en del av det.

Skulle gjerne likt å delt bilder derfra, men de er desverre i den gode gamle papirversjonen.

Hva gjør deg lykkelig?

Meg og kjæresten min. Han er virkelig det som gjør meg mest lykkelig. Han får meg alltid til å smile, le og bare være meg selv. En virkelig herlig person.


Nevøen min :> Jeg er stolt av å være tante, og han er virkelig en herlig gutt.


Vennene mine. Spesielt bestevenninen min, Eirin. Hun er herlig tvers igjennom. En av de beste personene jeg noensinne har møtt, og jeg er utrolig heldig for å ha henne i livet mitt.

Lars Tangen sminker seg bedre enn meg.

Igår begynte jeg å lese den mye omtalte bloggen til Lars Tangen. Wow. Han sminker seg bedre enn meg. Jeg vet ikke hvem det sier mest om, meg eller han.

Forresten, jeg tror ikke jeg kan røre meg idag. Treningstimen igår var TØFF. Jeg har jo hatt kyssesyken og alt, og er i ekstremt dårlig form. Var virkelig fristende å bare legge meg ned midt i styrke treningen og dø. Men jeg gjorde meg ferdig. Merker det idag for å si det sånn. Så hvis noen tilbyr seg gratis massasje sier jeg ikke nei takk.

Nå skal jeg lage meg god frokost, så skal jeg til Christine om en stund. Alltid like koselig :>

Have a good day.