Jeg har fått min kjære bittelille nevø til å sove. Jeg er rett og slett stolt av meg selv! Først sovnet han i fanget mitt etter en times hyling. EN TIME. Nå sover han ihvertfall sukkersøtt. Jeg har virkelig en nyfunnet respekt for småbarnsmødre. Så det så.
Jeg er barnevakt et par timer til, så skal jeg hjem. Hjem kjære hjem. Jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle bli så sliten av det her. Likevel er det verdt det. Man kan ikke la vær å bli lykkelig av stemmen, smilet og latteren til nevøen min. Rett og slett umulig.
Nå må jeg fortsette å vaske opp, lovte den kjære Christine. Snakkes <3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar