Jeg satt og leste en artikkel i Aftenposten om en vanvittig sandstorm i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. Det fikk meg til å tenke. 2 av mine beste år ble tilbrakt i dette avsidesliggende landet. Faktisk, det er det beste med barndommen min. Jeg har så utrolig masse fine minner derfra. Fra kulturen, stedene, men mest av alt menneskene.
Hvor er de menneskene nå? Vi bodde i et samfunn hvor det var folk fra alle land. Vi ble knyttet sammen. Jeg fikk venner, gode venner. Noen har jeg kontakt med, og jeg vet i det minste i hvilket land de bor. Men hva med alle de andre jeg kjente? Bestevenninene mine? Hvor er de nå? De som var viktigst for meg i flere år er forduftet. Jeg vet ikke engang hvilket kontinent de bor på.
Er det en ting jeg har skjønt, er det at mennesker kommer og går. Noen lager store avtrykk i hjertet ditt, andre litt mindre. Det viktigste er å holde fast på de menneskene man ikke kan klare seg uten. De som ikke bare har lagd et avtrykk i hjertet ditt, men som er en del av det.
Skulle gjerne likt å delt bilder derfra, men de er desverre i den gode gamle papirversjonen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Å miste kontakten med venner er noe av det tristeste som finnes, spesielt mennesker du bare plutselig vokste fra.
Dessuten er det veldig lett å ikke like hud, bein og litt saftig brusk. Usj!
sv: taakk! ;D hehe..
Jeg liker lange kommentarer! Jeg er enig i at det er lett å distansere seg fra slike ting, det er liksom lettere sånn når man ikke kjenner menneskene det angår men når det plutselig skjer med noen du kjenner blir det et stort sjokk. Trist med te to som holdt på å dø, det gir deg virkelig et nytt perspektiv på livet når slikt skjer! Helt til man glemmer det og slår oss til ro med at vi bor i verdens beste land igjen.
Hmm jeg innså akkurat at når jeg kommenterer på blogspot er det sikkert vanskelig å forstå hvem jeg er. Jeg er www.yriamanda.blogg.no, men i dette tilfellet forsto du kanskje det.
Den satt som støpt! hihi
Og er enig. Er så utrolig mange mennesker som var alt for meg før, som nå plutselig er ingenting. Rart.
Det er rart det der, og noe av det værste jeg vet. Kjipt å miste kontakten med venner, skikkelig kjipt.
Jeg ELSKER layouten din.
Kjempe fin blogg :) Linkings?
Legg inn en kommentar